Leguaner: Komplett oversikt over verden og Norge

Leguaner: Komplett oversikt over verden og Norge

Er det forskjell på leguan og gekko?

JA – Det er stor forskjell mellom leguaner og gekkoer!

Hovedforskjeller:

Taxonomisk klassifikasjon:

• Gekkoer tilhører underordenen Gekkota (ca. 2.100 arter i seks familier)
• Leguaner tilhører familien Iguanidae i underordenen Iguania

Fysiske forskjeller:

• Gekkoer: Små til mellomstore (3-36 cm), mange har klebende tåputer, øyelokk mangler hos de fleste arter
• Leguaner: Store øgler (30-200 cm), kraftig byggede med pigger langs ryggen, dewlap (hudlapp under haken), ikke klebende tåputer

Livsførsel:

• Gekkoer: Hovedsakelig nattaktive, mange kan klatre på glatte overflater
• Leguaner: Dagaktive, hovedsakelig plantetere, mange lever i trær eller på bakken

Leguaner i verden – Generell oversikt

Artsmangfold og systematikk

Leguanfamilien (Iguanidae) består av ca. 860-900 arter fordelt på nærmere 70 slekter. Familien har en kompleks taksonomi som har vært gjenstand for mye diskusjon blant forskere.

Tradisjonelle subfamilier i Iguanidae:

1. Iguaninae – Ekte leguaner (marine, grønne, og øy-leguaner)
2. Corytophaninae – Hjelmøgler
3. Crotaphytinae – Krage-øgler
4. Hoplocercinae – Dverg- og pigghaleleguaner
5. Oplurinae – Madagassiske leguaner
6. Phrynosomatinae – Pigg-øgler og hornøgler
7. Polychrotinae – Anoles
8. Tropidurinae – Neotropiske bakkøgler

Størrelse og utbredelse

Leguaner varierer enormt i størrelse og utseende:

• Minste: Anoles på rundt 1.6 cm
• Største: Grønne leguaner som kan nå 2 meter i lengde
• Vekt: Fra få gram til 13+ kg

Geografisk utbredelse:

• Hovedsakelig i Amerika (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika)
• Fra ørkenene i sørvest-USA til nord-Argentina
• Karibia og Stillehavsøyer
• Kun slekten Brachylophus finnes naturlig utenfor Amerika (Fiji og Tonga)

Spesielle egenskaper hos leguaner

Fysiske kjennetegn:

• Kraftige kropper med lange, piskelignende haler
• Pigger langs ryggen (dorsale spines)
• Dewlap (hudlapp under haken) hos mange arter
• Skarpe klør for klatring
• Pleurodonte tenner (ligger i indre kjevelinjer, ikke i sokler)

Ernæring:

• Hovedsakelig plantetere (herbivore)
• Noen arter er omnivore og spiser også insekter
• Grønne leguaner spiser blader, frukt og blomster

Reproduksjon:

• Eggleggere (ovipare)
• Legger 20-70 egg per kull
• Minimalt foreldreansvar etter klekkingen

Leguaner godkjent i Norge

INGEN leguaner er godkjente som kjæledyr i Norge!

Av de 19 reptilartene som er lovlige å holde i Norge, finnes ingen ekte leguaner (familie Iguanidae). Dette kan være overraskende for mange som kjenner agamer som “leguaner.”

De 19 godkjente reptilene i Norge (ingen er leguaner):

Slanger (6 arter):

1. Grønn trepyton (Morelia viridis) – CITES
2. Kongepython (Python regius) – CITES
3. Teppepython (Morelia spilota) – CITES
4. Hagetreboa (Corallus hortulanus) – CITES
5. Kongeboa (Boa constrictor) – CITES
6. Regnbueboa (Epicrates cenchria) – CITES
7. Kongesnok (Lampropeltis getula)
8. Kornsnok (Pantherophis guttatus)
9. Melkesnok (Lampropeltis triangulum)

Øgler/Gekkoer (7 arter): 10. Kranset gekko (Correlophus ciliatus) 11. Leopardgekko (Eublepharis macularius) 12. Stor daggekko (Phelsuma madagascariensis) – CITES 13. Pigghaleagam (Uromastyx ocellata) – CITES 14. Skjeggagam (Pogona vitticeps) 15. Dvergvaran (Varanus acanthurus) – CITES 16. Perlefirfisle (Lacerta lepida)

Skilpadder (3 arter): 17. Gresk landskilpadde (Testudo hermanni) – CITES 18. Rødfotet skogskilpadde (Chelonoidis carbonarius) – CITES 19. Kinesisk trekjølskilpadde (Chinemys reevesi) – CITES

Hvorfor kalles agamer ofte “leguaner”?

Skjeggagam og Pigghaleagam blir ofte feilaktig kalt leguaner:

• De tilhører familien Agamidae, IKKE Iguanidae
• Agamidae er søstergruppe til leguanfamilien, men er forskjellige familier
• Begge familier tilhører underordenen Iguania
• De har lignende utseende (store øgler med pigger), men er ikke nært beslektet

Detaljert beskrivelse av agamene (ofte kalt “leguaner”)

Skjeggagam (Pogona vitticeps)

Utseende og egenskaper:

• Blir 40-60 cm lange
• Har karakteristisk “skjegg” (pigger under haken) som sveller når den er stresset
• Australsk øgle som lever i ørkenområder

Habitat og krav i fangenskap:

• Dagaktiv – trenger sterkt UV-lys (UVB)
• Trenger varmepunkt på 38-42°C
• Kaldere område på 24-26°C
• Terrarium minimum 120x60x60 cm for voksne

Ernæring:

• Unge: 80% insekter, 20% grønnsaker
• Voksne: 20% insekter, 80% plantemateriale
• Spiser sirisser, melormer, bladgrønnsaker, frukt

Atferd:

• Kan bli håndtam med forsiktig tilvenning
• Viser dominans gjennom hodebobbing
• “Vinker” med forbeina som underkastelsesgestus

Pigghaleagam (Uromastyx ocellata)

Utseende og egenskaper:

• 30-45 cm lange
• Kraftig bygget med piggete hale
• Kommer fra ørkener i Nord-Afrika og Midtøsten

Habitat og krav:

• Svært krevende art som trenger ekspertise
• Behov for ekstrem varme (45-50°C varmepunkt)
• Stor temperaturvariasjon mellom dag og natt
• Krever meget sterkt UV-lys

Ernæring:

• Voksne er rene plantetere
• Spiser ørkenplanter, frø og blomster
• Trenger høyt fiberinnhold i kostholdet

CITES-krav:

• Krever CITES-tillatelse for import pga. truet status

Dvergvaran (Varanus acanthurus)

Utseende og egenskaper:

• Blir 70+ cm lange (ikke så “dverg” som navnet tilsier)
• Tilhører varanfamilien, ikke agamer eller leguaner
• Aktive jegere med høy intelligens

Habitat og krav:

• Dagaktive klatrere
• Trenger stort terrarium med klatremuligheter
• Høy luftfuktighet (60-80%)

Ernæring:

• Ren insekteter
• Spiser levende insekter som sirisser, gresshopper
• Høyt metabolisme – trenger daglig fôring

Hvorfor ingen ekte leguaner er godkjent i Norge

Biologiske grunner:

1. Størrelse: Grønne leguaner blir svært store (1.5-2 meter) og krever enormt terrarieplass
2. Levetid: Kan leve 20-30+ år, noe som er et stort engasjement
3. Komplekse behov: Krever svært spesifikke temperatur-, fuktighets- og lysforhold
4. UV-krav: Trenger intensivt UV-lys for kalsiummetabolisme

Sikkerhetshensyn:

• Store leguaner kan bli aggressive og bite kraftig
• Voksne leguaner kan forårsake alvorlige skader med hale og klør
• Salmonella-risiko som med andre reptiler

Miljømessige hensyn:

• Kunne potensielt etablere seg i visse norske miljøer om sommeren
• Risiko for hybridisering med lokale reptiler (selv om Norge har få)
• Innførsel av sykdommer

Dyrevelferd:

• Få hobbyholdere har kunnskap til å gi optimal pleie
• Kostbart å sette opp riktige fasiliteter
• Mange leguaner i fangenskap lider av dårlig hold

Hold av agamer (“leguaner”) i Norge

Generelle krav:

Terrarium:

• Store, varmeisolerte terrarier
• Sterkt UV-lys (UVB og UVA)
• Temperaturgradienter
• God ventilasjon

Fôring:

• Variert diett tilpasset arten
• Kalsium- og vitamintilskudd
• Friskt vann tilgjengelig

Veterinæromsorg:

• Årlig helsesjekk anbefales
• Veterinær med reptilkunnskap
• Kostbart om behandling trengs

Dokumentasjonskrav:

• Arts- og opprinnelsesdokument påkrevet
• CITES-tillatelse for Pigghaleagam og Dvergvaran
• Dokumentasjon på at dyr og foreldre er født i fangenskap

Konklusjon

Selv om ingen ekte leguaner (familie Iguanidae) er lovlige i Norge, finnes det tre agamer som ofte kalles “leguaner” i dagligtale – Skjeggagam, Pigghaleagam og Dvergvaran. Disse tilhører imidlertid andre familier og er ikke nært beslektet med ekte leguaner.

Ekte leguaner som Grønn leguan er ikke godkjent i Norge på grunn av deres størrelse, komplekse behov, potensielle fare og miljørisiko. De agamene som er tillatt krever fortsatt betydelig kunnskap, utstyr og engasjement for å gi dem et godt liv i fangenskap.

Forskjellen mellom gekkoer og leguaner er betydelig – gekkoer er små, ofte nattaktive øgler med spesialiserte klatreferdigheter, mens leguaner er store, dagaktive plantetere med helt andre krav til hold og stell.