Skilpadder i Norge - historisk og dagens situasjon

Komplett guide til skilpadder i Norge – Historie, lovverk og praktisk hold

Innledning

Skilpadder har en lang og komplisert historie i Norge. Fra å være helt lovlige før 1977, via 41 år med totalt forbud, til dagens situasjon med tre godkjente arter på positivlisten. Denne omfattende guiden dekker alt du trenger å vite om skilpadder i Norge – historisk, juridisk og praktisk.

Historisk oversikt over reptillovgivningen i Norge

Før forbudet (før 1977)

Frem til 20. november 1976 var det fritt frem for å holde eksotiske dyr, inkludert skilpadder, som kjæledyr i Norge. Det fantes ingen spesielle restriksjoner, og mange nordmenn hadde forskjellige reptilarter som hobbydyr.

Det store forbudet (1977-2017)

Den 20. november 1976 ble “Forskrift om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte” vedtatt, og trådte i kraft 1. januar 1977.

Dette gjorde Norge til et av de strengeste landene i verden når det gjaldt eksotiske kjæledyr. Norge var sammen med Island det eneste landet i Europa som forbød hold av herptiler (reptiler og amfibier) helt.

Bakgrunnen for forbudet:

• Dyrevelferdshensyn og bekymring for dårlig stell
• Smitterisiko (spesielt salmonella)
• Bekymring for rømming og påvirkning av norsk natur
• Manglende veterinærkompetanse på eksotiske dyr

Grandfathering av eksisterende dyr

Forbudet gjaldt ikke skilpadder som allerede hadde bodd i Norge siden før 1. januar 1977. Disse kunne beholdes av eierne, men ikke selges, gis bort eller på annen måte overdras til andre.

Konsekvenser for eksisterende skilpaddeeiere:

• Dyrene kunne leve ut sine liv hos opprinnelige eiere
• Ingen mulighet for avl eller salg
• Dyrene ble gradvis færre ettersom de døde av alderdom
• Eierne kunne ikke erstatte døde dyr med nye

Dispensasjonsordningen for pelsdyrallergi

Medisinsk begrunnelse

Fra 1977 og frem til 2017 kunne personer med dokumentert pelsdyrallergi søke Mattilsynet om dispensasjon til å holde skilpadder. Dette var den eneste lovlige måten å skaffe seg nye skilpadder på i denne perioden.

Prosess for dispensasjon:

1. Legeattest: Dokumentasjon på pelsdyrallergi fra lege
2. Søknad til Mattilsynet: Begrunnet søknad om dispensasjon
3. Artsbegrensning: Vanligvis kun landskilpadder som ble godkjent
4. Individbegrensning: Ofte kun 1-2 individer per søknad
5. Oppfølging: Mattilsynet kunne inspisere forholdene

Eksempel på dispensasjonsordning

Et dokumentert eksempel er en person som fikk tillatelse til hold av én leopardskilpadde i 2010 grunnet pelsdyrallergi. Etter å ha forklart til Mattilsynet at skilpadder ikke bør leve alene, fikk vedkommende tillatelse til to individer. Interessen utviklet seg til å bli Norges første skilpaddemottak.

Avvikling av dispensasjonsordningen

Dispensasjonsordningen for pelsdyrallergi er nå avskaffet siden det er tre lovlige skilpaddearter på positivlisten. Eksisterende dispensasjoner forblir gyldige så lenge dyrene lever.

Dagens lovlige skilpadder (2017-i dag)

Den 15. august 2017 ble positivlisten for reptiler satt i kraft, og for første gang på 41 år ble det lovlig å holde utvalgte reptiler som kjæledyr i Norge.

De tre godkjente skilpaddeartene

1. Gresk landskilpadde (Testudo hermanni)

Grunnleggende informasjon:

• Størrelse: 15-25 cm (hunner større enn hanner)
• Levetid: 60-100+ år
• Opprinnelse: Sør-Europa (Italia, Hellas, Balkan)
• Habitat: Tørre, steinete områder med mediterrant klima
• CITES-status: Appendix II (krever handelsdokumentasjon)

Hvorfor godkjent:

• Europeisk opprinnelse: Reduserer risiko for eksotiske sykdommer
• Dvale-kapasitet: Naturlig tilpasning til kaldere vintre
• Utendørs hold: Kan leve utendørs om sommeren i Norge
• Etablert kunnskap: Omfattende erfaring fra Europa
• Robust helse: Relativt hardfør art med få spesialvetbehov
• Ingen invasiv risiko: Kan ikke etablere seg i norsk natur

2. Kinesisk trekjølskilpadde (Mauremys reevesii)

Grunnleggende informasjon:

• Størrelse: 15-20 cm
• Levetid: 20-40 år
• Opprinnelse: Øst-Asia (Kina, Japan, Korea)
• Habitat: Ferskvann med slow strøm, dammer, elver
• CITES-status: Appendix III (begrenset handelskontroll)

Hvorfor godkjent:

• Moderat størrelse: Håndterbar størrelse for hjemmemiljø
• Akvatisk men praktisk: Mindre krevende enn mange andre vannskilpadder
• Allsidig diett: Omnivore – spiser både planter og dyr
• Etablert avl: God tilgang på oppdrettede individer
• Rolig temperament: Ikke aggressiv eller særlig stressømfintlig
• Tropetoleranse: Trenger ikke ekstreme temperaturer

3. Rødforet skogskilpadde (Chelonoidis carbonarius)

Grunnleggende informasjon:

• Størrelse: 30-50 cm (kan bli større)
• Levetid: 50-80+ år
• Opprinnelse: Sør-Amerika (Brasil, Venezuela, Colombia, Guyana)
• Habitat: Tropiske regnskogfar og savanner
• CITES-status: Appendix II (handelskontroll påkrevd)

Hvorfor godkjent:

• Sør-amerikansk opprinnelse: Ikke fra høyrisikoområder for sykdom
• Hovedsakelig herbivor: Enklere diett enn mange andre store skilpadder
• Tropisk tilpasning: Kan holdes innendørs året rundt
• Rolig temperament: Håndterbar og ikke aggressiv
• Etablert handel: Tilgjengelig gjennom seriøse kanaler
• Moderat størrelse: Stor nok til å være robust, ikke for stor å håndtere

Verdens eldste gjenlevende skilpadde

Jonathan, en Seychellene kjempeskilpadde (Aldabrachelys gigantea hololissa), er verdens eldste kjente gjenlevende skilpadde og landpattedyr. Han er estimert født i 1832, noe som gjør ham omkring 192 år gammel i 2024.

Fakta om Jonathan:

• Fødsel: Estimert 1832
• Alder: 192 år (2024)
• Art: Seychellene kjempeskilpadde
• Bosted: St. Helena, Sør-Atlanteren
• Status: Guinness World Records-holder som eldste levende landdyr
• Helse: Blind og uten luktesans, men fortsatt aktiv
• Rekord: Slo den tidligere rekordholderen Tu’i Malila (188 år)

Jonathan bor på gouvernørens residens på St. Helena sammen med andre kjempeskilpadder ved navn David, Emma og Fred. Han får håndmating en gang i uken og viser fortsatt interesse for paring til tross for sin høye alder.

Godkjenningskriterier for positivlisten

Dyrevelferdskrav

Grunnleggende velferd:

• Artene må kunne holdes forsvarlig uten ekstreme krav til utstyr
• Tilgjengelig dokumentasjon på stellekrav og atferd
• Etablerte veterinærprotkoller for behandling
• Mulighet for å tilfredsstille naturlige behov i fangenskap

Kunnskap og kompetanse:

• Tilstrekkelig erfaring og litteratur tilgjengelig
• Norske veterinærer kan skaffe seg nødvendig kunnskap
• Etablerte avlsmiljøer i Europa for erfaringsutveksling

Sikkerhetsvurderinger

Mennesksikkerhet:

• Ingen direkte farlige arter (giftige, aggressive, for store)
• Håndterbare størrelser som ikke krever spesialutstyr
• Lave krav til sikring og oppbevaring
• Minimal risiko for personskade ved normal håndtering

Smitterisiko:

• Vurdert akseptabel risiko for salmonellasmitte ved god hygiene
• Ikke bærere av spesifikke norsk-relevante sykdommer
• Tilgjengelige testmetoder og behandlingsmuligheter

Naturmangfoldvurderinger

Invasiv risiko:

• Ingen av artene kan etablere reproduserende populasjoner i Norge
• Klimatiske begrensninger forhindrer overlevelse i norsk natur
• Manglende passende habitat for naturlig reproduksjon

Økologisk påvirkning:

• Minimal risiko for påvirkning av norske økosystemer
• Ingen konkurranse med innfødte arter
• Begrenset spredningspotensial ved eventuell rømming

Praktiske hensyn

Tilgjengelighet:

• Etablerte, seriøse avlsmiljøer i Europa
• Kommersielle leverandører med dokumentasjon
• CITES-regulerte, men ikke helt forbudte arter
• Rimelig tilgang på nødvendig utstyr og fôr

Håndterbarhet:

• Arter som tåler transport og miljøendringer
• Ikke extreme krav til spesialisert infrastruktur
• Mulig å håndtere for gjennomsnittlige dyrebutikker
• Praktisk mulig for veterinærklinikker å behandle

Skilpadder som IKKE ble godkjent og hvorfor

Store kjempeskilpadder

Arter: Galapagos-skilpadde, Aldabra-skilpadde Årsaker til avvisning:

• Ekstrem størrelse: Kan bli over 200 kg og 120 cm lange
• Sikkerhetstrisiko: Kan skade mennesker ved uhell
• Plass-krav: Krever industriell-størrelse anlegg
• Kostnad: Ekstreme oppvarmingskostnader
• Håndtering: Krever spesialutstyr for flytting

Nordamerikanske arter

Arter: Boksskilpadder, glattskjellskilpadder Årsaker til avvisning:

• Komplekse krav: Svært spesifikke miljøbehov
• Veterinærutfordringer: Begrenset erfaring i Europa
• Dvale-problematikk: Kompliserte overvintringsrutiner
• Tilgjengelighet: Færre seriøse europeiske avlere

Tropiske vannskilpadder

Arter: Slider, maleisisk sumpskilpadde Årsaker til avvisning:

• Invasiv historie: Etablerte problempopulasjoner i Europa
• Aggressive tendenser: Vanskelige i grupper
• Store størrelser: Mange arter blir større enn ønskelig
• Komplekse vannkrav: Dyre filtersystemer nødvendig

Praktiske råd for potensielle skilpaddeeiere

Før du kjøper – viktige vurderinger

Økonomiske aspekter

Startinvesteringer (20,000-100,000 kr):

• Skilpadde: 2,000-8,000 kr (avhenger av art og alder)
• Terrarium/akvarium: 5,000-30,000 kr
• Oppvarmingssystem: 3,000-15,000 kr
• UVB-belysning: 1,500-4,000 kr
• Filtersystem (akvatisk): 2,000-8,000 kr
• Innredning og substrat: 1,000-5,000 kr
• Dokumentasjon/veterinær: 1,000-3,000 kr

Årlige driftskostnader (5,000-25,000 kr):

• Strøm (oppvarming/belysning): 3,000-15,000 kr
• Mat: 1,000-4,000 kr
• UVB-pærer (årlig skifte): 500-1,500 kr
• Veterinærbesøk: 500-2,000 kr
• Substratutstyr og vedlikehold: 500-2,000 kr
• Uforutsette kostnader: 1,000-5,000 kr

Tidsperspektiv og forpliktelse

Levetider:

• Gresk landskilpadde: 60-100+ år
• Kinesisk trekjølskilpadde: 20-40 år
• Rødforet skogskilpadde: 50-80+ år

Daglige forpliktelser:

• Temperaturkontroll og justering
• Matgivning og fjerning av matrester
• Vannkvalitetskontroll (akvatisk)
• Helse- og atferdsobservasjon
• Rengjøring av avføring

Feriehåndtering:

• Behov for kompetent stedfortreder
• Automatiske systems for temperatur og belysning
• Detaljerte instruksjoner for pleie
• Beredskapsplaner for teknisk svikt

Artspesifikke krav

Gresk landskilpadde – utendørs specialist

Terrarium-krav:

• Innendørs minimum: 3×2 meter (6 m²)
• Utendørs anbefalt: 5×4 meter (20 m²) eller større
• Høyde: Minimum 50 cm vegger utendørs
• Underlag: Veldrenerende jord, sand, grus-blanding
• Skjulesteder: Både kalde og varme soner

Temperaturkrav:

• Dag-temperatur: 20-28°C (ambient), 35-40°C (solplass)
• Natt-temperatur: 15-20°C
• Dvale-temperatur: 2-10°C i 3-5 måneder
• UVB: Essensielt, 10-12% T5 rør eller naturlig sollys

Kosthold:

• Hovedmat: Ugress, ville urter, hageblader
• Tilskudd: Kommersielle landskilpadde-pellets
• Frukter: Sjelden, som godbit
• Kalsium: Støv mat 2-3 ganger ukentlig
• Variasjon: Løvetann, kløver, hibiskusblader, skvallerkål

Dvale-håndtering:

• Forberedelse: Stopp mating 2-4 uker før
• Vekt-kontroll: Må ha god vekt før dvale
• Dvale-sted: Kjellerer, garage, kjøleskap (2-10°C)
• Overvåkning: Kontroller månedlig for uttørking
• Oppvåkning: Gradvis oppvarming over 1-2 uker

Kinesisk trekjølskilpadde – akvatisk kompromiss

Akvarium-krav:

• Volum: Minimum 600-800 liter for ett individ
• Dimensjoner: 150x60x40 cm som minimum
• Vannstand: 25-30 cm (de svømmer dårlig)
• Landdel: 30-40% av totalareal
• Filtrering: Kraftig ekstern filter, vannskifte 25% ukentlig

Temperaturkrav:

• Vanntemperatur: 22-26°C
• Solplass: 30-35°C på landdel
• Nattsenking: 2-3°C lavere
• UVB: 5-10% T5 rör over solplass
• Varming: Keramiske varmeelementer, vannvarmere

Kosthold:

• Yngdyr (under 1 år): 70% animalsk, 30% planteføde
• Voksne: 50% animalsk, 50% planteføde
• Animalsk: Fisk, reker, snegler, insekter, pellets
• Vegetabilsk: Vanlige plants, alger, grønnsaker
• Fôringsfrekvens: Daglig (yngdyr), annenhver dag (voksne)

Vannkvalitet:

• pH: 6.5-7.5
• Temperatur: Stabil, unngå plutselige endringer
• Filtrering: Mekanisk, biologisk og kjemisk
• Vannkvalitet: Test regelmessig for ammoniakk, nitritt, nitrat
• Rengjøring: Fjern matrester innen 2 timer

Rødfoter skogskilpadde – tropisk utfordrer

Terrarium-krav:

• Minimum: 3×2 meter (6 m²) for ungdyr
• Voksne: 5×3 meter (15 m²) eller helst større
• Høyde: 60 cm minimum (de klatrer litt)
• Substrat: Jord/bark-blanding, 10-15 cm dypt
• Fuktighet: 70-90%, fordeler grav- og tørrområder

Temperaturkrav:

• Dag-temperatur: 26-30°C ambient
• Solplass: 32-35°C
• Natt-temperatur: 22-24°C (ikke under 20°C)
• Luftfuktighet: 70-90%
• UVB: 5-10% T5 rør, 10-12 timer daglig

Kosthold:

• Hovedmat: Frukt (50%), grønnsaker (35%), proteiner (15%)
• Frukt: Papaya, mango, bananer, bær, melon
• Grønnsaker: Mørkegrønne bladgrønnsaker, squash, paprika
• Proteiner: Sjelden – kokt egg, insekter, pellets
• Tilskudd: Kalsium med D3, multivitaminer ukentlig

Spesielle behov:

• Regntid: Simuler med økt fuktighet og vanning
• Gjemmeområder: Flere skjulesteder i ulike temperatursoner
• Vannkilde: Stor, grunn vannskål for drikking og bading
• Variasjon: Endre terrarium-layout jevnlig for mental stimulering

Veterinæromsorg og helseovervåking

Å finne reptilkyndig veterinær

Hvørt finne:

• Kontakt lokale veterinærklinikker
• Spør i reptilmiljøer og på Facebook-grupper
• Sjekk Norsk Veterinærforening sin medlemsliste
• Kontakt zoologiske hager for anbefalinger

Hva å se etter:

• Erfaring med reptiler eller villighet til å lære
• Tilgang til relevant litteratur og oppdatering
• Mulighet for røntgen og laboratorieprøver
• Samarbeid med eksperter ved behov

Vanlige helseproblemer

Respirasjonsinfeksjoner:

• Symptomer: Åpen munn-pusting, slim, pipende lyder
• Årsaker: For lav temperatur, dårlig ventilasjon, stress
• Behandling: Antibiotika fra veterinær, miljøforbedring
• Forebygging: Korrekte temperaturer og luftsirkulasjon

Skjellproblemer:

• Myke skjell: Mangel på kalsium/UVB
• Pyramideformet vekst: For raskt vekst, feil diett
• Sår og infeksjoner: Skader, dårlig hygiene
• Behandling: Ernæringsendring, UVB-optimalisering, veterinærbehandling

Parasitter:

• Innvendige: Rundorm, flukes, encellete
• Utvendige: Midd, tiques (sjelden i Norge)
• Testing: Årlige avføringsprøver anbefales
• Behandling: Antiparasittmidler fra veterinær

Eggbinding (hunner):

• Årsaker: Manglende egg-leggingsplass, stress, dårlig ernæring
• Symptomer: Urolig atferd, graveatferd, leting etter eggested
• Akutt tilstand: Krever umiddelbar veterinærhjelp
• Forebygging: Passende eggeleggingsområder for alle hunner

Forebyggende helsearbeid

Karantene for nye dyr:

• Minimum 90 dager isolasjon
• Veterinærsjekk med avføringsprøver
• Observasjon av atferd og appetitt
• Gradvis tilvenning til nytt miljø

Regelmessige kontroller:

• Månedlig vektlogging
• Årvige veterinærsjekker
• Avføringsprøver hvert 6-12 måned
• Dokumentasjon av atferd og appetitt

Miljøovervåkning:

• Daglige temperaturkontroller
• Ukentlige fuktighetsanålinger
• UVB-målinger hver 6. måned
• Vannkvalitetstesting (akvatisk)

Lovlige anskaffelseskanaler

Seriøse kilder i Norge

Dyrebutikker:

• Spesialiserte reptilbutikker med kunnskap
• Etablerte kjeder med riktig dokumentasjon
• Alltid krev opphavsdokumentasjon og CITES-papirer

Private oppdrettere:

• Medlemmer av Norsk Herpetologisk Forening
• Dokumentert avlshistorikk og helseprotokoller
• Besøk anlegget og vurder forholdene
• Krev informasjon om foreldrene og slektshistorien

Reptilmesser:

• Årlige arrangementer med etablerte selgere
• Mulighet til å se dyrene før kjøp
• Direktekontakt med erfarne oppdrettere
• Tilgang til utstyr og rådgivning samtidig

Nødvendig dokumentasjon

Ved kjøp i Norge:

• Mattilsynets dokumentasjonsskjema utfylt av selger
• CITES-kopier for relevant arter
• Informasjon om dyrets alder og kjønn (hvis kjent)
• Instruksjoner for stell og ernæring

Ved import:

• CITES-export permit fra avsenderland
• CITES-import permit fra Norge (hvis påkrevd)
• Veterinærhelsesertifikat
• Toll-deklarering i rød sone
• Karanteneplaner og veterinærkontakt

Røde flagg å unngå

Problematiske selgere:

• Ingen dokumentasjon på dyrets opprinnelse
• Dyr som virker syke eller stressede
• Manglende kunnskap om artens behov
• Priser som virker for gode til å være sanne
• Ikke-registrerte eller ukjente selgere

Problematiske dyr:

• Synlige tegn på sykdom
• Unormal atferd eller letargi
• Dårlig ernæringsstatus
• Skader eller parasitter synlige utenpå
• Dyr som er for unge eller små til salg

Spesialisert utstyr og leverandører

Essensiell teknologi

Temperaturkontroll:

• Digitale termostater med dag/natt-programmering
• Backup-termometre for sikkerhet
• Alarmssystemer for temperaturavvik
• Reservevarmekiler ved strømbrudd

Belysningssystemer:

• UVB-målere for å kontrollere lysstyrke
• Timere for automatisk på/av
• Ballast av høy kvalitet for UVB-lys
• Reflektorer for maksimal effektivitet

Akvatiske systemer:

• Kraftig ekstern-filtering
• UV-sterilisering for vannkvalitet
• Vannkvalitet-testsett
• Backup-pumper og heaters

Norske leverandører

Spesialistbutikker:

• Reptil.no (online og fysisk)
• Lokale dyrebutikker med reptil-avdelinger
• Import på bestilling fra europeiske leverandører

Utstyr og tilbehør:

• Europiske nettbutikker (Tyskland/Nederland)
• Norske importører av eksotisk dyr-utstyr
• Byggevarehandler for terrarium-bygging
• Elektrikker for safe strøminstallasjoner

Samfunnets ansvar og fremtiden

Ansvarlig dyrhold

Etiske prinsipper:

• Kun kjøp oppdrettede dyr, aldri vill-fanget
• Støtt seriøse oppdrettere og butikker
• Del kunnskap og erfaring med andre hobbyister
• Rapporter mistenkelig aktivitet til myndighetene

Samfunnsansvar:

• Aldri slipp ut dyr i norsk natur
• Ha beredskapsplaner for håndtering ved egen død/sykdom
• Bidra til forskning og kunnskapsutvikling
• Snu negative holdninger gjennom ansvarlig opptredeni

Positivlistens fremtid

Mulige endringer:

• Taksonomiske endringer kan påvirke artsnavninger
• Nye arter kan vurderes for inkludering
• Strengere dokumentasjonskrav kan innføres
• Veterinærkompetanse kan påvirke tilgjengelighet

Utfordringer:

• Begrenset veterinærkapasitet
• Politisk motstand mot utvidelser
• Klimaendringer kan påvirke risikovurderinger
• Nye sykdommer kan endre godkjenningsatus

Konklusjon

Skilpadder i Norge har en kompleks historie – fra fri tilgang før 1977, via 41 års forbud med kun dispensasjon for pelsdyrallergikere, til dagens regulerte tilgang til tre utvalgte arter. Hver av disse artene representerer forskjellige utfordringer og muligheter for norske hobbyistleur.

Nøkkelpoeng for suksess:

Før anskaffelse:

• Grundig forskning om den spesifikke artens behov
• Økonomisk planlegging for både oppstart og livslange kostnader
• Veterinærkontakt etablert før du trenger den
• Langsiktig perspektiv – skilpadder lever i generasjoner

Etter anskaffelse:

• Optimal miljøtilrettelegging med korrekte temperaturer og lys
• Balansert ernæring tilpasset artens naturlige kosthold
• Regelmessig helseovervåkning og veterinære kontroller
• Kontinuerlig lærning og tilpasning av stellet

Samfunnsansvar:

• Lovlydig opptreden og riktig dokumentasjon
• Aldri slipp ut dyr i norsk natur
• Støtt seriøse oppdrettere og butikker
• Del kunnskap med andre hobbyister

Skilpadder er fascinerende dyr som kan gi mange års glede, men de krever dedikasjon, ressurser og kunnskap. Med levetider opptil 100 år er dette kjæledyr som potensielt kan følge eiere gjennom hele livet. For dem som er villige til å gjøre den nødvendige innsatsen, kan skilpaddehold være en utrolig givende opplevelse.

Den historiske utviklingen fra totalforbud til regulert tilgang viser at norske myndigheter kan endre standpunkt når det presenteres solide argumenter basert på dyrevelferd, sikkerhet og naturmangfoldshensyn. Fremtiden kan bringe flere muligheter, men dette avhenger av at dagens hobbyister demonstrerer ansvarlig og kunnskap-basert dyrehold.

*Denne guiden baserer seg på gjeldende lovverk og beste praksis per 2024. Hold deg oppdatert på endringer i forskrifter og nye forskningsfunn. Konsulter alltid med kvalifiserte veterinærer og erfarne skil