Den nye utvidede positivlisten - Reptil.no sin seier i Stortingsvalget 2025

Den nye utvidede positivlisten

Endelig! 41 reptilarter kunne blitt lovlige i Norge

Nøyaktig 9 år etter at de første 19 reptilartene ble lovlige i Norge, kunne den nye utvidede positivlisten trådt i kraft. Fra denne dagen kunne 22 ekstra arter vært lovlige å holde som hobbyrepitler – en historisk seier for norske reptilentusiaster og resultatet av målrettet politisk arbeid.

Etter et tenkt stortingsvalg hvor reptilsaken kom på dagsordenen, kunne Norge fått den liberaliseringen reptilmiljøet har kjempet for i årevis. Den nye positivlisten kunne omfattet 41 arter – en økning på over 100% som ville gjort Norge til et foregangsland for ansvarlig regulering av eksotiske kjæledyr.

Hvordan vi kunne kommet hit – kampen for utvidelse

Stortingsvalget: Når reptilsaken blir politikk

Når en landbruks- og matminister i en valgkamp kunne erklært at “tiden er inne for å modernisere reptillovgivningen,” ville årelang lobbyvirksomhet endelig båret frukt. En uttalelse om at “Norge ikke kan fortsette å være Europas mest restriktive land når millioner av reptiler holdes trygt i våre naboland” ville blitt et vendepunkt.

Fremskrittspartiet, som ledet an i reptil-liberaliseringen i 2017, kunne gått inn for full utvidelse. Høyre kunne sluttet seg til med sin “moderne dyreholdspolitikk,” mens Arbeiderpartiet overraskende kunne kommet på banen med et pragmatisk program som fokuserte på arbeidsplasser og skatteinntekter fra reptilnæringen.

Veien gjennom Stortinget – en mulig fremtid

• September 2025: Landbruks- og matkomiteen bestiller ny risikovurdering fra NINA og VKM
• November 2025: Ekspertgruppen konkluderer med at “internasjonal erfaring viser at utvidelse kan gjennomføres trygt”
• Januar 2026: Stortingsbehandling med 89 stemmer for, 78 mot
• Mars 2026: Ikrafttredelsesdato fastsettes til 15. august 2026

Den nye positivlisten – 41 arter for alle

De 22 nye artene som kunne blitt lovlige

Øgler (14 nye arter)

Kategori 1: Familie-øgler (for alle aldre)

1. Tykkhalegekko (Hemitheconyx caudicinctus) En komité-leder kunne sagt: “Dette ville vært en no-brainer. Identiske krav som leopardgekko, men roligere temperament. Perfekt familie-øgle.”

• Samme terrarium og pleie som leopardgekko
• Roligere enn leopardgekko – ideell for barn
• Omfattende europeisk captive breeding
• Veterinærer ville sagt: “Hvis vi kan håndtere leopardgekko, kan vi håndtere denne”

2. Blåtunge-skink (Tiliqua scincoides) En ekspertgruppe kunne konkludert: “Blant verdens mest robuste øgler. Perfekt introduksjon til større reptiler.”

• Spiser alt – insekter, grønnsaker, til og med hundefôr
• Tåler håndtering utmerket
• Trenger ikke engang UVB-lys
• En veterinær kunne sagt: “Letteste store øglen å behandle”

3. Tokay-gekko (Gekko gecko) Spektakulær nattøgle for erfarne:

• Fantastiske blå/grønne farger
• Hardfør og langlivet (15-20 år)
• “Kan bite, men det samme kan kranset gekko,” – som NINA-rapporten kunne konkludert
• Populær i Tyskland og Nederland uten problemer

4. Smaragdfirfisle (Lacerta viridis) Europeisk art med lav risiko:

• Naturlig hjemmehørende i Sør-Europa
• Kan holdes utendørs om sommeren
• Temperert klima-tilpasset
• VKM kunne konkludert: “Minimal miljørisiko – kan ikke etablere seg i Norge”

Kategori 2: Spesialist-øgler (krever erfaring) 5-14. Kunne omfattet: Hjelmbaselisk, Kinesisk vanddrage, Australsk skjeggdrage, diverse gecko-arter m.fl.

Skilpadder (3 nye arter)

15. Maurisk landskilpadde (Testudo graeca) En komité-leder kunne sagt: “Ren byråkratisk feil at denne ikke var med fra starten. Identisk med gresk landskilpadde.”

16. Leopardskilpadde (Geochelone pardalis) Robust afrikansk art:

• Spektakulær panser-mønster
• Større enn gresk, men fortsatt håndterbar
• Omfattende europeisk captive breeding

17. Russisk landskilpadde (Testudo horsfieldii) Klimarobust nordlig art:

• Tåler kulde bedre enn andre landskilpadder
• Mindre enn gresk landskilpadde
• Perfekt for norske forhold

Slanger (5 nye arter)

18-19. Sandboa-arter (Eryx jaculus og Eryx colubrinus) Kompakte ørken-slanger:

• Bare 40-70 cm lange
• Tykk, kraftig bygning – ikke skremmende
• Enkle ørken-krav

20-22. Moderate slange-alternativer

• Afrikansk husslange og vestlige regnslanger
• Mindre enn kongeboa
• Rolige temperamenter
• Etablert veterinærkunnskap

Hvorfor akkurat disse artene?

Vitenskapelig fundament

En NINA-leder kunne forklart prioriteringen: “Vi brukte fire hovedkriterier: dyrevelferd, sikkerhet, miljørisiko og praktisk gjennomførbarhet. Alle 22 arter scorer høyt på disse områdene.”

Dyrevelferd (vekting 40%):

• Veldokumenterte, oppnåelige stellbehov
• Lav dødelighet ved korrekt stell
• Etablert veterinærkunnskap

Sikkerhet (vekting 30%):

• Ikke-giftige og ikke-aggressive arter
• Håndterbare størrelser
• Minimal risiko for personskader

Miljørisiko (vekting 20%):

• Kan ikke etablere seg i norsk natur
• Ikke bærere av spesifikke sykdommer
• Tilgjengelig gjennom captive breeding

Praktisk gjennomførbarhet (vekting 10%):

• Kommersiell tilgjengelighet
• Rimelig tilgang på mat og utstyr
• Ikke CITES Appendix I-arter

Europeisk sammenligning som argument

En landbruks- og matminister kunne sagt: “Vi kan ikke lenger forsvare at arter som holdes trygt av millioner i Tyskland, Nederland og Storbritannia skulle være forbudt i Norge. Det er ikke faglig begrunnet, bare byråkratisk konservatisme.”

Tallene som kunne overbevise Stortinget:

• Tyskland: 2+ millioner reptiler i private hjem, minimale problemer
• Nederland: Positive erfaringer med gradvis liberalisering siden 2015
• Storbritannia: 45+ år med DWA-systemet, fungerer utmerket
• Norge: Kun 19 arter mens naboland har 100+ lovlige arter

Økonomiske konsekvenser

Skatteinntekter

En finansminister kunne anslått: “15-25 millioner kroner i økte moms-inntekter årlig. I tillegg kommer inntektsskatt fra den voksende reptilnæringen.”

Forventede tall:

• 2,000-3,000 nye reptileiere årlig
• Gjennomsnittsinvestering: 15,000 kr per reptil
• Årlige driftskostnader: 5,000 kr per reptil
• Total markedsverdi: 200+ millioner kroner

Arbeidsplasser

Nye jobber i reptilnæringen kunne omfattet:

• 15+ nye reptilspesialiserte dyrebutikker
• 25+ heltids oppdretter-posisjoner
• 40+ veterinærer med reptil-spesialisering
• Import/grossist-virksomheter

Miljø og naturvern

Lavere press på ville bestander

En WWF-direktør kunne sagt: “Ved å legalisere captive bred dyr reduserer vi presset på ville bestander. Dette er positivt for global biodiversitet.”

Praktiske effekter:

• Økt støtte til captive breeding-programmer
• Redusert insentiv til villfangst
• Norske oppdretter-miljøer kunne bidra til ex-situ bevaring

Fremtiden – mot 60+ arter?

Neste evaluering

En minister kunne sagt: “Vi vil evaluere erfaringene i 2029. Hvis alt går bra, kan vi vurdere ytterligere utvidelse.”

Kandidater for fremtidige lister:

• Kameleoner (hvis veterinær-infrastruktur er klar)
• Flere skilpaddearter
• Moderate varanarter
• Nordamerikanske slange-arter

Hva skal til for at denne visjonen blir virkelighet?

Politisk mobilisering

• Velgermobilisering: Reptilentusiaster må stemme på partier som støtter liberalisering
• Dokumentasjon: Samle erfaring fra europeiske land
• Veterinær-støtte: Bygge kompetanse i veterinærmiljøet
• Tverrpolitisk samarbeid: Finne felles grunn på tvers av partier

Faglig grunnlag

• Oppdaterte risikovurderinger fra NINA og VKM
• Dokumentasjon av internasjonal erfaring
• Veterinær-kompetansebygging
• Samarbeid med etablerte reptilmiljøer i Europa

Argumenter som kunne fungere

• Økonomiske: Arbeidsplasser og skatteinntekter
• Faglige: Vitenskapelig dokumentasjon av lav risiko
• Sammenligning: Norge som Europas mest restriktive land
• Dyrevelferd: Bedre regulering enn ulovlig handel

VIKTIG: Dette er en fiktiv fremtidsvision

Denne historien er ikke sann. Det er en kreativ fremstilling av hva som kunne skjedd hvis norske politikere tok samme liberale tilnærming til reptilhold som våre europeiske naboer.

Realiteten akkurat nå: I september 2025 er det fortsatt kun 19 reptilarter som er lovlige å holde i Norge ifølge Mattilsynets positivliste.

Tenk hvis dette var sant? Tenk hvis norske politikere kunne vært like fornuftige som politikere i andre land?

Hva skal til? For at denne historien skal bli realitet rett før valget, trengs det:

• Politikere som våger å utfordre byråkratisk konservatisme
• Velgere som prioriterer moderne, vitenskapsbasert dyrepolitikk
• Fagmiljøer som dokumenterer at ansvarlig reptilhold er trygt
• En reptilbransje som viser at de kan håndtere utvidelsen ansvarlig

Drømmen lever videre: Kanskje vil fremtidige politikere ha mot til å følge vitenskapen fremfor frykt, og gjøre Norge til et land hvor ansvarlig dyrehold belønnes med rimelig regulering.

Ha et godt valg – og stem på politikere som tror på moderne, kunnskapsbasert dyrepolitikk!